Norsk Gestalttidsskrift

Fra redaksjonen: Gestaltterapi. En verdibasert praksis  

Dette nummeret av Norsk Gestalttidsskrift inneholder en autoetnografisk studie, en oppsummering av et forskningsprosjekt, en invitasjon til å leke i terapirommet og to bokomtaler. I denne introduksjonen til artiklene reflekterer redaktøren over verdiene som trer fram i disse artiklene. Han er særlig opptatt av hvordan dialogiske verdier trer fram fra både autoetnografiske studier og utforskninger av lek som metode. Hva om nettopp disse verdiene er det mest verdifulle ved gestaltterapien og ikke minst har virkning på klientene?
«Tillit er for de privilegerte» – en autoetnografisk studie av tillit i møte med mennesker med rusmiddelproblem

I denne artikkelen tar Kristine Lauve Steensen utgangspunkt i egne erfaringer som prosjektleder for et sorggruppetilbud. Hun viser hvordan stigmatiseringen av mennesker med rusmiddelproblem trer frem i kollektivt traumefelt som forfatteren selv inngår i, og som former kropp, tanker og relasjoner. Gjennom en rekonstruksjon av personlige opplevelser, analysert i lys av Martin Bubers dialogfilosofi og Miriam Taylors traumeteori, utforskes en indre konflikt mellom ønsket om likeverdig dialog og en samtidig impuls om å holde avstand til «de andre».
Forsøk på å forske på gestaltterapi 

Det er ikke lett å forske på gestaltterapi. Ved Norsk gestaltinstitutt ble det gjort et forsøk på å forske med utgangspunkt i gestaltdiagnoseskjemaet som har vist seg nyttig både i undervisning og terapi. I denne artikkelen av Daan van Baalen og Gro Skottun gis det en innføring i denne forskningen og den settes også i perspektiv av annen forskning på gestaltterapi. Artikkelen viser hvordan forskningsprosjektet var unik i den forstand at den tok utgangspunkt i gestaltterapiens særtrekk og at dette forsøket på å validere skjemaet til forskningsformål, kan være til inspirasjon for nye forskere som vil utforske gestaltterapiens virkning på…
Den lekende vendingen 

I denne artikkelen inviterer Vikram Kolmannskog terapeuter og veiledere til å bruke lek som metode. Han fremhever hvordan lek har flere viktige funksjoner, særlig knyttet til utvikling og erfaringslæring. Han trekker fram hvordan vi kan se på eksperimentering som en trygg lek og omvendt lek som en form for trygg eksperimentering. Han viser med egne eksempler hvordan lek som en form for terapeutisk intervensjon kan åpne rom for det uventede og legge grunnen for mer utforskende samtaler i ettertid.
Mening og ærefrykt i hjelperyrkene

I denne bokomtalen forteller Gro Skottun om hvordan lesningen av Per-Einars Binders bok Mot til å lære hjalp henne til å se klarere hvordan det har støttet henne i yrkeslivet å ha en tro på noe større og mer enn seg selv. Binders bok tar opp utfordringene mennesker i hjelpeprofesjoner møter, og han viser hvordan en eksistensiell tilnærming til disse kan være til støtte. – Dette er en bok jeg gjerne skulle ha lest tidligere, uttaler Skottun og anbefaler at den brukes i undervisningen.
To pappabetraktninger om barn

Hvordan er det å være en regnbuefamilie? Hvordan er det å være barn? I denne bokomtalen av to nye bøker skrevet fra fedres perspektiv funderer Sven Dybwad Haagensen over hvordan vi møter både barn og skeive familier. Utgangspunktet for funderingene er Sigurd Hvervens bok om hvordan filosofi ville kunne sett ut i lys av barns forutsetninger – og hans påpekning av hvor mye vi går glipp av når vi ikke setter oss på huk. Og Vikram Kolmannskogs bok om det å være en skeiv far som lar seg inspirere av sønnen sin – og hvordan dette både åpner opp for berikende…
Gestaltterapi som kultur og praksis. Fra redaksjonen

I denne lederen ser Per Terje Naalsund på gestaltterapien som en variant av en dialogisk praksis med lange tradisjoner. Denne praksisen kan ta mange former og artiklene i Gestalttidsskriftet gir grunnlag for å tenke over retningen gestaltterapien beveger seg i akkurat nå, her, i vårt norske miljø. Det som trer fram i dette nummeret er at vi leter etter et språk for vår kroppslige tilnærming til terapiarbeidet. Andre temaer er etikk og kompetanse. Hvordan kan vi bidra med vår kompetanse og hvordan skal vi beskrive denne kompetansen?
På grensen mellom gestaltfaglig coaching og terapi

Marte Camilla Wright har forsket på hvordan avgrensningen mellom coaching og terapi oppleves for gestaltutøvere. Hun har intervjuet folk som har hatt erfaring med gestaltcoaching og bakgrunn som coach, veileder eller terapeut. Studien viser at dette skillet oppleves som utfordrende, men også at gestaltfaglig kompetanse oppleves som en styrke i arbeid med mennesker, uavhengig av formell rolle og uavhengig av om avgrensning mot terapi erfares som uklar. Studien viser slik at gestaltfaglig praksis krever bevissthet om de etiske problemstillingene som kan oppstå.
Resonans i relasjonen – om å stole på varhet i terapirommet

Veileder ved Norsk Gestaltinstitutt, gestaltterapeuten Camilla Weedon opplever at mange som kommer i veiledning blir for opptatt av teori. Selv om teori er viktig, så skal den støtte og ikke styre, forteller hun. Hun gir i denne teksten innspill til hvordan terapeuter kan jobbe med resonans i terapirommet og presenterer også to kasus-eksempler.
Kroppslig forankret empati

Kristine Lauve Steensen har intervjuet Emma Rommetveit om masteroppgaven hun har skrevet i klinisk psykologi. Her har Rommetveit intervjuet gestaltterapeuter om deres erfaringer med og refleksjoner omkring det hun kaller «kroppslig forankret empati» i møte med klienter. I intervjuet forteller Rommetveit hvordan gestaltterapiens praksis kan forstås innenfor psykologiens teori om «intuitiv empati». Hun deler sin fenomenologiske analyse av denne kroppslige forankrede empatien, der hun har funnet fram til noen essensielle komponenter ved fenomenet.

Norsk Gestalttidsskrift

Siste artikler