Norsk Gestalttidsskrift

Gestaltterapi som kultur og praksis. Fra redaksjonen

I denne lederen ser Per Terje Naalsund på gestaltterapien som en variant av en dialogisk praksis med lange tradisjoner. Denne praksisen kan ta mange former og artiklene i Gestalttidsskriftet gir grunnlag for å tenke over retningen gestaltterapien beveger seg i akkurat nå, her, i vårt norske miljø. Det som trer fram i dette nummeret er at vi leter etter et språk for vår kroppslige tilnærming til terapiarbeidet. Andre temaer er etikk og kompetanse. Hvordan kan vi bidra med vår kompetanse og hvordan skal vi beskrive denne kompetansen?
På grensen mellom gestaltfaglig coaching og terapi

Marte Camilla Wright har forsket på hvordan avgrensningen mellom coaching og terapi oppleves for gestaltutøvere. Hun har intervjuet folk som har hatt erfaring med gestaltcoaching og bakgrunn som coach, veileder eller terapeut. Studien viser at dette skillet oppleves som utfordrende, men også at gestaltfaglig kompetanse oppleves som en styrke i arbeid med mennesker, uavhengig av formell rolle og uavhengig av om avgrensning mot terapi erfares som uklar. Studien viser slik at gestaltfaglig praksis krever bevissthet om de etiske problemstillingene som kan oppstå.
Resonans i relasjonen – om å stole på varhet i terapirommet

Veileder ved Norsk Gestaltinstitutt, gestaltterapeuten Camilla Weedon opplever at mange som kommer i veiledning blir for opptatt av teori. Selv om teori er viktig, så skal den støtte og ikke styre, forteller hun. Hun gir i denne teksten innspill til hvordan terapeuter kan jobbe med resonans i terapirommet og presenterer også to kasus-eksempler.
Kroppslig forankret empati

Kristine Lauve Steensen har intervjuet Emma Rommetveit om masteroppgaven hun har skrevet i klinisk psykologi. Her har Rommetveit intervjuet gestaltterapeuter om deres erfaringer med og refleksjoner omkring det hun kaller «kroppslig forankret empati» i møte med klienter. I intervjuet forteller Rommetveit hvordan gestaltterapiens praksis kan forstås innenfor psykologiens teori om «intuitiv empati». Hun deler sin fenomenologiske analyse av denne kroppslige forankrede empatien, der hun har funnet fram til noen essensielle komponenter ved fenomenet.
Moderne nærvær

I dette essayet skriver livsstyrketreneren Ann-Grete Dybvik Akre om det være i balanse i hverdagen. Hun forteller om meditasjon og nærværsøvelser som verktøy vi kan ta i bruk i for å klare hverdagen bedre, men gjør også oppmerksom på at de også kan miste virkningen sin og bli til en del av et stressende hverdagsliv. Hva er det vi egentlig trenger for å leve et harmonisk liv?
Eit leiarteam snur

I dette essayet skriv Dagrun Dvergsdal om korleis ein kan jobbe gestaltfagleg med teamutvikling i ein organisasjon som strever med å jobbe i samme retning. Essayet presenterer korleis ei fenomenologisk tilnærming gjer endringsprosessar moglege på systemnivå. Ved å få sette ord på no-situasjonen og jobbe med kommunikative åtferdsmønstre, kan det bli lagt til rette for at ein tar meir individuelt ansvar for situasjonen ein er med på å samskape.
Mitt liv med gestaltterapi

Gro Skottun skriver i dette essayet om hvordan hun slutter etter 40 år ved Norsk gestaltinstitutt. «Det er lettere å gå videre når situasjonen vi er i, avsluttes på en tilfredsstillende måte», skriver hun. Med støtte i teorien om erfaringsprosessen er hun bevisst på at hun bør ta seg god tid og i dette essayet deler hun hvordan hun ser tilbake på tiden som har vært, og hvilke minner dette vekker.
Kroppen som ressurs i forskning

Per Terje Naalsund gir her en presentasjon av gestaltterapeuten Adam Kincels tanker om hvordan autoetnografi kan bli en ny forskningsmetode for gestaltterapi. Kincel legger her stor vekt på hvordan tilgangen til kroppslig forankrede prosesser kan påvirke autoetnografien og hvordan et bedre grep om kulturens betydning kan påvirke gestaltterapiens selvforståelse. Omtalen ser nærmere på Kincels beskrivelse av menns utfordringer knyttet til seksualisering, seksuell lyst og spenning og evnen til å være nær andre menn. Det trekkes også fram hvor viktig det er at gestaltterapiutdannelser legger til rette for – og kanskje til å med kan studere – gruppeerfaringer.
Fra redaksjonen

Redaktøren gir en presentasjon av innholdet i dette nummeret av Norsk gestalttidsskrift. Nr 1 / 2025 er et nummer som fortsetter utforskningen av autoetnografisk metode innen gestalt-skriving. Flere artikler – blant annet om gestaltterapiarbeid og veiledning – viser hvordan det å lytte og være i dialog støttes av den gestaltterapeutiske tilnærmingen. Nummeret ser nærmere på Norsk gestaltinstitutts virksomhet, blant annet i form av et intervju med Gro Skottun. Hun har også skrevet et essay om sorgarbeide.
«Hvordan kunne jeg skrive om han uten hans samtykke?»

Vikram Kolmannskog beskriver i denne artikkelen sin etisk refleksjon i forbindelse med at han vil skrive en bok om seg selv og sitt mindreårige barn. Er det etisk forsvarlig? En viktig del av refleksjonen er et stolarbeid mellom to sider, Kritikeren og Forfatteren. Kolmannskog konkluderer med at stolarbeid, en metode fra gestaltterapi, er nyttig i etikk og forskning og bør brukes mer også innen disse feltene.

Norsk Gestalttidsskrift

Siste artikler